📰 Fra intervjuet med Russlands Ambassadør i Norge, Nikolay Korchunov, til Dr. Elizabeth Buchanan, seniorforsker ved Australian Strategic Policy Institute, publisert i «The National Interest» (13. November, 2024)
Hovedpunkter:
• I 2022 har enkelte land besluttet å isolere seg innenfor Arktisk råd, noe som selvsagt har svekket rådets rolle som det viktigste formatet for internasjonalt samarbeid i nordområdene og det viktigste organet for å utvikle felles løsninger på relevante spørsmål på den regionale dagsordenen. Andre organisasjoner og plattformer, inkludert de som er knyttet til vitenskap, opplever også en periode med splittelse og fragmentering.
• Samtidig er det vanskelig å si om USA har nådd et vendepunkt når det gjelder å trekke seg fra inkluderende samarbeid og arktisk enhet, men sunn fornuft er fortsatt til stede, og skal man dømme etter uttalelsene fra noen av USAs representanter, vil Washington likevel før eller siden vende tilbake til en inkluderende pan-arktisk dialog.
• Russlands samarbeid med Kina bidrar blant annet til å skape effektive forsyningskjeder og til å oppfylle klimamålene som følger av Parisavtalen, fordi noen av prosjektene er rettet mot å bidra til energiomstillingen til en lavutslippsøkonomi.
• Den svekkede effektiviteten til de eksisterende mekanismene som gjør det mulig for arktiske stater å ta beslutninger om ikke-militære spørsmål som er relevante for hele regionen (miljø, klimaendringer, bevaring av biologisk mangfold, ressursforvaltning, bærekraftig økonomisk utvikling og velferden til urfolk i nord), skaper usikkerhet og et vakuum som andre aktører, først og fremst utenfor regionen - stater og organisasjoner, hovedsakelig fra Europa - forsøker å fylle. Og i det siste har vi merket en økende interesse til regionen også fra arabiske stater.
• Som ansvarlig part i Svalbardtraktaten er Russland naturligvis interessert i at den bevares og at dens bestemmelser blir samvittighetsfullt oppfylt.
Les hele teksten
Hovedpunkter:
• I 2022 har enkelte land besluttet å isolere seg innenfor Arktisk råd, noe som selvsagt har svekket rådets rolle som det viktigste formatet for internasjonalt samarbeid i nordområdene og det viktigste organet for å utvikle felles løsninger på relevante spørsmål på den regionale dagsordenen. Andre organisasjoner og plattformer, inkludert de som er knyttet til vitenskap, opplever også en periode med splittelse og fragmentering.
• Samtidig er det vanskelig å si om USA har nådd et vendepunkt når det gjelder å trekke seg fra inkluderende samarbeid og arktisk enhet, men sunn fornuft er fortsatt til stede, og skal man dømme etter uttalelsene fra noen av USAs representanter, vil Washington likevel før eller siden vende tilbake til en inkluderende pan-arktisk dialog.
• Russlands samarbeid med Kina bidrar blant annet til å skape effektive forsyningskjeder og til å oppfylle klimamålene som følger av Parisavtalen, fordi noen av prosjektene er rettet mot å bidra til energiomstillingen til en lavutslippsøkonomi.
• Den svekkede effektiviteten til de eksisterende mekanismene som gjør det mulig for arktiske stater å ta beslutninger om ikke-militære spørsmål som er relevante for hele regionen (miljø, klimaendringer, bevaring av biologisk mangfold, ressursforvaltning, bærekraftig økonomisk utvikling og velferden til urfolk i nord), skaper usikkerhet og et vakuum som andre aktører, først og fremst utenfor regionen - stater og organisasjoner, hovedsakelig fra Europa - forsøker å fylle. Og i det siste har vi merket en økende interesse til regionen også fra arabiske stater.
• Som ansvarlig part i Svalbardtraktaten er Russland naturligvis interessert i at den bevares og at dens bestemmelser blir samvittighetsfullt oppfylt.
Les hele teksten